Loyalty TM antichurn strategi

Dette er sakset fra Loyalty sin nettside.

Vi har utviklet konseptet Antichurn siden 2005 og kommet frem til ulike antichurnaktiviteter som virker. I dag redder vi kunder i et utall segmenter for flere av våre oppdragsgivere.

Kunder i dagens marked er ikke lenger så lojale som de var, kampen om å beholde kundene blir stadig viktigere. Det å redde en kunde er billigere enn å skaffe en ny, samt at det viser seg å være en positiv opplevelse for kunden som ønsker å forlate selskapet. Alle liker å bli anerkjent for tiden og pengene de har lagt igjen som kunde, en prat med en av våre spesialister på Antichurn vil etterlate et godt inntrykk og vil i de fleste tilfeller forlenge kundes levetid.

La oss se litt nærmere på den siste setningen:

… og vil i de fleste tilfeller forlenge kundes levetid.

Med andre ord, hvis man er kunde av et firma som bruker Loyalty til kundestøtte, og ikke fortsetter kundeforholdet, så dør kunden.

Litt uheldig ordvalg.

BankID er idioti satt i system

Bruk vanlig HTTPS i stedet for Java. Hvorfor?

BankID (og alle norske banker) bruker en teknikk som heter to-faktor autentisering for sikker identifisering. Det er brukernavn + passord + en nøkkel (kodekort / brikke).

Hvorfor BankID har implementert dette med Java er ikke idiotisk i seg selv, men et paradoks. Slik jeg forstår det så bruker, BankID Java-appleten til sikker kommunikasjon med banken. Og de bruker Java i tilfelle browseren er kompromittert for “sikkerhets skyld”.

Men er browseren infisert, så kan det godt hende malware har kontroll på hva browseren kjører av applets, inkludert Java. Og da er man like langt. Når Java-appleten er ferdig med autentiseringen, så sendes brukeren til nettbanken med vanlig HTTPS / nettside. Og er browseren infisert, er man like langt.

Å kreve Java for hele befolkningen er idiotisk med tanke på det lite imponerende sikkerhetsomdømmet.

Baibai personvern

"The Kindle was a scheme for knowing what books are readby the fools who use it. The new version, Kindle Fire,will let Amazon track users’ web browsing too.

Stallman’s Law: under corporatocracy, every advance in technology isan opportunity for corporations to reduce, in practice, the rights ofhuman beings." – RMS

Økonomien går i dass

Sakset fra kommentarfeltet på E24.

Folkens, se på dette som et spill i monopol. Dere er 4 stk. som spiller, og det er en som utmerker seg og eier de fleste gatene med flere hus og hoteller. De 3 andre spillerne klarer ikke å unngå å lande på disse stedene og må betale for seg. Spillet kommer til det punktet hvor den ene spilleren eier ca. 75% av alle gatene og håver inn penger kontinuerlig. Ettersom de tre andre spillerne begynner å gå tom for penger begynner de med å pantsette det lille de eier for å holde hode over vann lengst mulig. Etter et par runder er også disse pengene borte og han med mest eiendommer får overta de pantsatte eiendommene. De tre spillerne er nødt til å kaste inn håndkleet og begjære seg "konkurs" = Game over, vi har en vinner. MEN, nå er vinneren så godt i gang og tjener så mye penger at han vil jo overhode ikke at spillet skal slutte der, så for å holde hjulene gående slik at han tjener enda mere penger blir spillerne enige om at de får låne penger av banken. Ulempen her er at uansett hvor disse lander på brettet må de betale for seg, for alt tilhører en spiller. De kan aldri kjøpe tilbake gatene, for det har de ikke råd til. Spillet er i utgangspunktet over, men holdes kunstig i live. Opptaket av gjeld er økende, og kan aldri betales tilbake. Banken låner ut penger som den aldri vil få igjen. Spillet er forlengst over, men man nekter å avslutte det. Monopol er egentlig en meget god analogi for det som skjer i verden, akkurat som makroøkonomiske modeller er til for at de på en enkel måte skal forklare hva det er som skjer i økonomien.