BankID er idioti satt i system

Bruk vanlig HTTPS i stedet for Java. Hvorfor?

BankID (og alle norske banker) bruker en teknikk som heter to-faktor autentisering for sikker identifisering. Det er brukernavn + passord + en nøkkel (kodekort / brikke).

Hvorfor BankID har implementert dette med Java er ikke idiotisk i seg selv, men et paradoks. Slik jeg forstår det så bruker, BankID Java-appleten til sikker kommunikasjon med banken. Og de bruker Java i tilfelle browseren er kompromittert for “sikkerhets skyld”.

Men er browseren infisert, så kan det godt hende malware har kontroll på hva browseren kjører av applets, inkludert Java. Og da er man like langt. Når Java-appleten er ferdig med autentiseringen, så sendes brukeren til nettbanken med vanlig HTTPS / nettside. Og er browseren infisert, er man like langt.

Å kreve Java for hele befolkningen er idiotisk med tanke på det lite imponerende sikkerhetsomdømmet.

Slik tvinger man seg selv til å spare penger

Grovt sett er det 2 situasjoner der man skal spare penger. Det er enten som singel eller som par (samboer eller gift, uansett).

Med denne enkle metoden tvinger man seg selv til å ha noe til overs når neste lønning kommer. Fra barndommen husker man at man må leve etter evne. Det stemmer ikke. Man må leve under evne for å kunne spare.

For å ta single først:

Som singel har man gjerne kun 1 konto. Og til gjengjeld blir den kontoen brukt til alt, det være husleie, regninger og mat. Det er komplett “kaos” og det blir det ikke kontroll av. For å spare må man ha kontroll. Som singel trenger man minst 3 kontoer for å kunne spare tvungen uten at det føles tvungen ut. Disse kontoene er lønnskonto, sparekonto og en regningskonto.

Her er tanken av pengene skal komme inn på lønnskontoen, og deretter skal mesteparten av pengene overføres til regningskontoen. I de fleste nettbankene kan du opprette en månedlig overføring på lønningsdagen. Denne overføringen skal gå til regningskontoen. Du skal ha maks rundt 2000 – 3000 på lønnskontoen til enhver tid. Og dette er den eneste kontoen med VISA.

Avtalegiroer og diverse efakturaer skal kun betales fra regningskontoen. Det som er til overs dagen før lønningsdagen på regningskontoen og lønnskontoen skal overføres til sparekontoen.

Error generating Graphviz image:

Graphviz cannot generate graph
Command: /usr/bin/dot '-Kdot' '-Tpng' '-o/var/www/kamm.no/webroot/htdocs/wp-content/tfo-graphviz/bb204dce63f1056482a7a0a88815930a.png'
Output: 
Error: : syntax error in line 6 near '-'

Original DOT:
    1 
    2 digraph test
    3 {
    4 
    5 lønnskonto [label="lønnskonto m/VISA"];
    6 lønnskonto -> regning [label="alt unntatt 2-3 tusen"];
    7 regning -> sparing [label="alt, dagen før lønning"];
    8 lønnskonto -> sparing [label="alt, dagen før lønning"];
    9 regning -> "efaktura / avtalegiro / husleie";
   10 }
   11 

Skal du kjøpe noe stort må du overføre penger til lønnskontoen. Og siden du må planlegge det så ødelegger det fint for de verste impulskjøpene (noe som ikke går så greit når du skal spare)!

Deretter kommer pardans:

Dette er faktisk ikke så komplisert. Det er egentlig bare 2 ekstra kontoer i forhold til single, og det er lønnskontoen til partneren, felleskonto og 3 ekstra VISA-kort.

Det skal være 4 VISA-kort totalt. Det er ett for hver av lønnskontoene og hver partner skal ha 1 VISA-kort til felleskontoen.

Felleskontoen skal gå til felles løpende kostnader som mat, bensin og lignende.

Error generating Graphviz image:

Graphviz cannot generate graph
Command: /usr/bin/dot '-Kdot' '-Tpng' '-o/var/www/kamm.no/webroot/htdocs/wp-content/tfo-graphviz/295435b249e5724448d47909e9a54750.png'
Output: 
Error: : syntax error in line 9 near '-'

Original DOT:
    1 
    2 digraph test
    3 {
    4 lønnskonto1 [label="lønnskonto 1 m/VISA"];
    5 lønnskonto2 [label="lønnskonto 2 m/VISA"];
    6 bruks [label="felles brukskonto uten VISA"];
    7 felles [label="felleskonto m/VISA"];
    8 spar [label="felles sparekonto uten VISA"];
    9 lønnskonto1 -> bruks [label="nesten alt på lønningsdag"];
   10 lønnskonto2 -> bruks [label="nesten alt på lønningsdag"];
   11 bruks -> "efaktura / avtalegiro / husleie";
   12 bruks -> spar;
   13 bruks -> felles [label="ukentlig overføring"]
   14 }
   15 

Dette er ikke så forbanna komplisert som det ser ut til. Det er bare å bruke 5 minutter på å sette seg inn i det, og deretter bruke 10 minutter på å finne ut hva man trenger og deretter 10 minutter i nettbanken på å opprette kontoer og overføre avtalegiroer og efakturaer.

Deretter er det bare å la tiden gå og se pengene øke i antall på sparekontoen.

DP: Samboerfella.

DP: Økonomisk taushet.

DP: Unngå pengekrangel.

Om du har tjent penger…

… så betaler du de tilbake til banken!

Om banken må betale tilbake penger som kunder har tapt er det bare rett at kunder som har tjent penger må betale tilbake til banken!