Proveny vs klima

Det er alltid proveny som går foran klima. Alltid.

Klimaet har gått fra å være noe fanatikere brydde seg om på 90-tallet til å bli et verktøy der en kan dra inn enda mer penger i form av klimaskatter og avgifter. Og er det noe som får kjøre seg, avgiftsmessig, er det motorkjøretøy. Det er knapt noe som blir så hardt beskattet som kjøretøy i Norge i dag.

Effektavgiften er det mange antakelser rundt. NAF kaller det så pent, misunnelsesavgiften(1).

For 20-30 år siden var det kanskje sant at det var en sterk korrelasjon mellom effekt og utslipp.

Men det gjelder med nød og neppe i dag med moderne motorer.

Bare se på denne sammenligningen.

Toyota Auris D-4D

Fabrikkdata Toyota Auris

Pris testbil:  1,4 D-4D Sol Blue – 244 900 + reg. omkostning
Billigste:  1,4 VVT-i – 97 hk – kr 225 200,–
Motor testbil:  4 syl. turbodiesel, lettmetalltopp, commonrail innsprøyt. 1364 ccm/8 vent., reg. kjede.
Ytelse: 90/66 hk/kW v. 3800 omdreininger
Moment: 190 Nm v. 1800-3000 omdreininger
Toppfart/aks. 0–100 km/t: 175/12,0
Forbruk: 0,58/0,45/0,50 l/mil by/landevei/blandet
Tankvolum:  55 liter
CO2-utslipp:  132 g/km blandet kjøring

BMW 123d

Mål og vekt:

  • Lengde: 4360 mm
  • Bredde: 1748 mm
  • Høyde: 1423 mm
  • Vekt: 1495 kg
    Motor:
  • Slagvolum: 1995 ccm
  • Antall sylindre: 4
  • Ytelse: 204 hk
  • Dreiemoment: 400 Nm v. 2000 o/min
    Forbruk og utslipp:
  • Blandet: 0,52 l/mil
  • Landevei: 0,44 l/mil
  • By: 0,65 l/mil
  • CO2 utslipp: 138 g/km v. blandet kjøring
    Ytelser:
  • Toppfart: 238 km/t
  • Akselerasjon 0-100 km/t: 7,0 sek
  • Det er ikke den store vektforskjellen mellom disse 2 bilene, men likevel skiller det meget mye i avgifter på disse 2 bilene.

    Toyota Auris D-4D BMW 123d
    Avgift for egenvekt 49 670,50 (1250kg) 76 580,95kr (1495kg)
    Avgift for motoreffekt 466,00 (90hk) 119 505,60kr (204hk)
    Avgift for CO2 12 546,00 (132g/km) 16 992,25kr (138g/km)
    Engangsavgift for tilsvarende nytt kjøretøy 63 982,00 kr 214 379,80kr

    En helt abnorm forskjell i effektavgift, selv om utslippet er så og si identisk! Her er kalkulatoren på toll.no for beregning av engangsavgift.

    CO2-avgiften er også helt på jordet. Ved å sette avgiften på bilen, så antar man at bilen skal bruke fossilt brensel i hele dens levetid. Om bilen bruker biobrensel, så vil CO2-utslippene være klimanøytrale. Den C/CO2 som ble brukt på å lage planter blir frigitt når biobrenselet forbrennes. Med fossilt brensel tas karbon (C) fra lagre i bakken (kull, olje).

    Fossile brensler burde fases ut til fordel for biodrivstoff, og etterhvert alternative former som hydrogren og strøm.

    Proveny

    Proveny er inntekt eller avkastning.

    Det blir det mye penger av å legge avgift på nødvendigheter som biler og elektrisitet. Det eneste miljøavgifter har for øyet er å skaffe inntekter til staten. Miljøet er ikke enset en eneste tanke.

    Hvordan det?

    Som vi alle vet er fossilt brensel biomateriale som er gammelt. Det kan være trevirke som har blitt omformet til kull. Før den industrielle revolusjonen var Storbrittannia dekket med trær. Under revolusjonen trengte de selvsagt energi. Etterhvert ble Storbritannia “tømt” for trevirke. Da måtte de ha flere energikilder. I tillegg måtte de ha flere høyverdige energikilder som ga en høy temperatur under forbrenning. Det ble brukt til å smelte metaller.

    Når kullreservene begynte å ta slutt, måtte man lengre ut for å finne energikilder. Aserbajdsjan var et av de første landene i verden til å utvinne olje. Mye av oljen der var rett under overflaten på land.

    Poenget med fossilt brensel er at du tar hydrokarboner som har vært lagret opptil flere millioner år, og frigjør de på kort tid. Noen kilder påstår at vi bruker ca. 1 million år oppspart karbon på 1 år. Det kommer til å gå fort tomt.

    Så hva gjør regjeringen?

    Stenger de produksjonen av fossilt brensel? Neida. De øker den og søker etter oljefelter i ekstra sårbare områder som Lofoten og Nordishavet.

    Hadde miljøet betydd noe, så hadde all letevirksomhet stoppet på dagen.

    Hadde miljøet betydd noe, så hadde vi allerede startet med å forske seriøst på fusjon og kraftverk basert på fusjon.

    Hadde miljøet betydd noe, så hadde Verdens Sosialkontor (Norge), investert store penger på å få til kraftverk med fornybare energikilder (sol, vind, jordvarme, bølger).

    Miljøet betyr ingenting. Det er bare en “vare” som kan beskattes og trades på samme måte som egg, melk og metaller.

    1. AP []

    Hull i veien? Din skyld!

    Han Staten er aldri skyld i noe.

    Han Staten har sugerør inn i pengeboka til alle.

    Han Staten lager egne regler som favoriserer seg selv.

    Han Staten hater biler.

    Han Staten gir ALLTID skylden på føreren(1) .

    Han Staten finner alltid på en unnskyldning.

    Staten begynner å ta form som en behemoth(2) og burde slankes “litt”. Og spar meg for det tøvpreiket at penger går til utdanning, eldre og vedlikehold. I alle diskusjoner om skatter og avgifter er argumentene i favør av de gruppene. Skulle tro de var mette av penger allerede!

    De slår seg på brystet når de skal ha noe, men krever du noe tilbake, så er du bare naiv. Det er ditt ansvar å sørge for at du kan se I alle himmelretninger til enhver tid, og samtidig holde kjeft og ikke klage.

    1. Aftenposten []
    2. a mythological beast mentioned in the Book of Job []

    Norge vs Japan

    Norge:

    • Et av verdens rikeste land per capita.
    • Ikke utsatt for en tsunami.
    • Har orden i økonomien.

    Japan:

    • Ikke så god orden på økonomien etter finanskrisen.
    • Risikerer å gå på en økomisk smell.
    • Utsatt for en tsunami.

    Dette hullet i veien tar 6 uker å reparere(1):

    VESTNES: Slik ser det ut på en kommunal vei på Rekdal i Vestnes kommune. Fotografen har fått beskjed fra kommuenen at det vil ta minst seks uker å reparere veien. Foto: Heidi Landbakk

    Denne motorveien i Japan tok det under 1 uke å få fikset(2)(3).

    These two photos show a road devastated by March 11 massive earthquake (left) and the same road after restoration in Naka, Japan. The highway company restored the 150-meter section of the highway linking Tokyo and the quake-damaged Ibaraki prefecture in six days. The photos were taken on March 11, 2011, left, and on March 17, 2011, right. (AP Photo/NEXCO East)
    Den store forskjellen mellom Japan og Norge er at man prater ikke om å gjøre ting, man gjør dem i stedet!

     

     

    1. VG []
    2. Google []
    3. VG []

    Hørt hos veivesenet: – Har vi frost i Norge???

    Jeg har nå funnet ut hvorfor det ikke bygges ut flere veier i Norge. Det er på grunn av at ingen kan bygge vei i Norge.

    Fire måneder gammel – ødelagt av telehiv(1)

    Veivesenet med entrepenører klarer ikke å bygge veier etter norske forhold. Det vil si at de håper på global oppvarming slik at veiene slipper unna telehiv? Neppe. Global oppvarming fører til generell nedkjøling av nordområdene(2) og vil bare forverre problemet.

    Det kan jo også være blåruss-inspirerte prosjektledere som tar ut feite bonuser ved å bli ferdige før tiden med prosjekter. Men det forutsetter at man tar noen snarveier her og der, som f.eks å ikke sørge for et godt nok grunnarbeide og så videre.

    En annen ting er at veiene er bygget av aksjeselskaper(3)(4). Det er bare en ting aksjeselskaper bryr seg om, overskudd og utbytte. Nada annet. Da er det klart at man prøver å minimere utgiftene og håper på det beste.

    Den tredje tingen er kartellvirksomhet. Dette er sakset fra faktafeltet i Aftenpostens sak.

    Riksvei 2 Kløfta–Nybakk (Ullensaker): Byggingen av en 9,5 km lang motorveistrekning ble påbegynt i august 2004. Ett år tidligere enn forutsatt ble veien åpnet frem til Borgen, mens resten av delstrekningen ble åpnet som planlagt i oktober 2007. Prisen var nærmere 700 millioner kroner.

    E18 i retning Stockholm: 23. november i fjor åpnet motorveistrekningen Krosby–Knapstad på E18 mellom Vinterbro/Tusenfryd og svenskegrensen. Strekket er på 8 km og ble påbegynt i 2007. Prisen var 1,3 mrd. kroner.

    E6 Hovinmoen–Dal (på strekningen Gardermoen–Minnesund): Utvidelse fra to og tre kjørefelt til fire ble påbegynt i desember 2007. Åpnet oktober 2009.

    E16 Wøyen–Bjørum: Åpnet 26. mai 2009. Pris 1,35 milliarder kroner.

    E18 Grimstad–Kristiansand: I august 2009 åpnet fem mil med motorvei, bygget som et offentlig/privat samarbeid.

    Hvordan man får 8 km vei til å koste 1.3 milliarder kroner er for meg et mysterium. Det er liksom ikke nok å bare skrive fakturaer med gafler for å få det til. Det blir 162.500 kroner per meter vei. En gjennomsnittlig bil på 5 meter i lengden står på vei tilsvarende 812.000 kroner. En bil som kjører i 100 km/h vil kjøre ca. 28 meter i sekundet. Det vil si på ett sekund vil du kjøre på vei tilsvarende 4.550.000 kroner(5)(6).

    Og hele morroa er over på 5 minutter.

    Hva skjer nå?

    Ingenting.

    Det er det som er det fantastiske med å jobbe i det offentlige. Man trenger ikke å få fingeren ut av ræva for å gjøre et dagsverk.

    De snakker om å grave opp veiene igjen, men det kommer i allefall ikke til å skje. Det kommer til å blir dyrere enn den orginale veien. For da må man jo 1) grave opp veien, 2) grave dypere og 3) lage ny vei. Alt er dyrere enn det orginale klattjobben.

    Derimot foreslår jeg at man starter på toppen i veivesenet og graver seg nedover for å finne ut om det er rette personer som sitter i styre og stell…

     

    1. AP.no []
    2. http://en.wikipedia.org/wiki/Shutdown_of_thermohaline_circulation []
    3. Veidekke []
    4. NCC []
    5. tilsvarende en passelig stor villa []
    6. greit nok at du kan ha 4 biler i bredden, det er likevel en drøy pris []