Noen flotte norske teksturer

På denne siden kan man blant annet finne teksturer fra norsk natur. De kan brukes kommersielt til både websider og spill og alt som er mellom.

Bruk av ferdige teksturer er veldig vanlig, delvis fordi designere ikke trenger å lage egne teksturer, og det er mange talentfulle fotografer og designere der ute som er villige til å dele materiale.

Når man finner ut at man trenger teksturer, så står valget mellom:

  1. Å bruke 1-2 timer for å finne et passende motiv, for deretter å redigere bildet slik at det passer inn, eller
  2. Å bruke 5 minutter for å kjøpe det online til 1-2€. Det er mindre enn en liten kopp kaffe på Kaffebrenneriet!.

Alt i alt så sparer du masse tid på å kjøpe det du trenger på nett, samt gir mulighet til designere og fotografene å fortsette i yrket sitt.

Til helvette med bloggplakaten.

Veien til elendighet er vid og åpen og brolagt med gode intensjoner.

Jeg kan se at bloggplakaten har gode intensjoner, men ikke noe særlig mer.

Hele vitsen og grunnlaget til weblog (og senere blog) er at hvem som helst kan si hva faen dem vil, usensurert og umoderert og ukontrollert.

Den store gjennomslagskraften var at du nådde hele verden med kun noen få tastetrykk. Og litt av sjarmen er at du kan be hvem som helst om å ryke og reise, uansett grunn. Om du synes en person er stygg eller pen, kommer fra gal eller rett IP, så er det du som bestemmer hvem som skal ha tilgang til bloggen din. Du kan diskriminere hvem og hva du vil, når du vil.

Med en bloggplakat som skal etterligne en “Vær varsom”-plakat er helt malplassert og røsker ut grunnsteinene bak blogging.

  • Det er ikke noe BFU (bloggenes faglige utvalg) som skal kontrollere blogger.
  • Det er ingen konsekvenser av å bryte bloggplakaten.
  • Ingen andre enn deg har myndighet til å modifisere på bloggen din. Serveradmin har selvsagt tilgang, men de gir faen i hva du skriver.

Om noen ikke liker hva du skriver, no internets for “noen” da. Det er det samma som å bare slå av TVen om du ser noe du ikke liker.

  • Du har rett til å klikke i vinkel og skrive om det etterpå.
  • Du har rett til å motta sponsede varer. Hva du gjør etterpå bestemmer du 100% selv. Om du lyver til leserne, troller, brenner varene, roser eller riser, det er ditt valg.
  • Du har rett til å legge ut annonser som ser ut som artikler.
  • Du har rett til å legge ut artikler som ser ut som annonser.
  • Du kan villede leserne dine så mye du vil uten at noen skal komme å tvinge deg til å si unnskyld eller trykke en helsides annonse dagen etter der du sier du tok feil.
  • Du har rett til å ha en annonse i høyremargen for å se om noen naut noensinne kommer til å trykke på den.

Du er sjef over egen blogg!

http://thho5.tech1.org/index.php/2010/02/norsk-bloggsensur

VG VG VG

PS: Og ja. Min lille ytring på tampen. Fuck dagbladet for å ha fjernet twingly-feeden.

Musikkindustrien – forkast eller behold?

Dette blogginnlegget ble inspirert av Jan Omdals strålende artikkel Noen forsøker å ta fra deg internett. Selv om den har en noe tabloid tittel, så er det noe hold i det.

På meg virker det som om musikkindustrien – og spesielt den i USA prøver å gjøre absolutt mest mulig jævelskap i sine siste krampetrekninger før den dør – noe som minner om når supernovaer “rydder” litt i nabolaget når den kollapser.

Men fordeler og ulemper med musikkindustrien, slik jeg ser det:

Fordeler:

  • De gir oss musikk og gir enkelte mulighet til å gjøre karriere med musikk. Dette er positivt for de som blir oppdaget og slipper gjennom nåløyet.

Ulemper:

  • Musikken de gir oss er bred og grupper uten bredt potensiale blir ikke satset på. Dette vil si at den eneste musikken de satser på å pumpe ut er pengemaskiner som perler på ei snor. Jeg mener ikke at dette er galt, men jeg mener at det er umoralsk å skylde eksklusivt på fildeling som eneste grunn for å satse kun på bred musikk. “Smal” musikk hadde nok forsvunnet uansett mengde fildeling fra de store.
  • De er store. Med at de er store, følger makt. Med at de har makt så bruker lakeiene til musikkindustrien frykt, usikkerhet og tvil (FUD – fear, uncertainty and doubt) med det resultat at de som blir saksøkt blir redde og går med på å betale noen tusen dollar og ikke flere millioner dollar som kravet blir hvis de går i retten.

Det er også verdt å nevne at musikkindustrien har skylapper på og er drevet av gamle forretningsmodeller som baserte seg på å ha kontroll over folkemassen. Med skylappene ser de bare skogen for svin – de ser ikke det at det er andre ting som konkurrerer om fritidspengene til folk – og de ser heller ikke mulighetene som ligger i skogen. Det de skjønner er at det er penger å tjene på å skremme folk med trusler. Det at noen skarve menneskerettigheter blir forkastet i prosessen er bare en positiv sideeffekt </sarkasme>.

Så, skal musikkindustrien forkastes?

Ja. I allefall i sin nåværende form. I dag kan man kjøpe studioutstyr som er godt nok for å produsere musikk for ikke så mange tusenlapper. Det er en grunn nok til å kjøpe musikk fra indie-labeler som virkelig gjør en god jobb.

PS: Jeg var nok forutinntatt mot musikkindustrien før jeg begynte å skrive på dette innlegget.

Kritisk blikk på ting og tang

Da har jeg fått ordnet litt på denne serveren og ting er klart til "blogging".

Det jeg *ikke* kommer til å skrive om er religion, for det tør jeg rett og slett ikke. Det er rett og slett alt for mange folk i denne verden som tror (aka jeg er ikke interessert i å få de kristne, muslimene og jødene etter meg). Jeg kommer heller til å skrive litt kritisk på norsk politikk og andre ting som provoserer meg.

God natt!