Proveny vs klima
Det er alltid proveny som går foran klima. Alltid.
Klimaet har gått fra å være noe fanatikere brydde seg om på 90-tallet til å bli et verktøy der en kan dra inn enda mer penger i form av klimaskatter og avgifter. Og er det noe som får kjøre seg, avgiftsmessig, er det motorkjøretøy. Det er knapt noe som blir så hardt beskattet som kjøretøy i Norge i dag.
Effektavgiften er det mange antakelser rundt. NAF kaller det så pent, misunnelsesavgiften ((AP)).
For 20-30 år siden var det kanskje sant at det var en sterk korrelasjon mellom effekt og utslipp.
Men det gjelder med nød og neppe i dag med moderne motorer.
Bare se på denne sammenligningen.
Toyota Auris D-4D
Fabrikkdata Toyota Auris
Pris testbil: 1,4 D-4D Sol Blue – 244 900 + reg. omkostning
Billigste: 1,4 VVT-i – 97 hk – kr 225 200,–
Motor testbil: 4 syl. turbodiesel, lettmetalltopp, commonrail innsprøyt. 1364 ccm/8 vent., reg. kjede.
Ytelse: 90⁄66 hk/kW v. 3800 omdreininger
Moment: 190 Nm v. 1800-3000 omdreininger
Toppfart/aks. 0–100 km/t: 175⁄12,0
Forbruk: 0,58⁄0,45⁄0,50 l/mil by/landevei/blandet
Tankvolum: 55 liter
CO2-utslipp: 132 g/km blandet kjøring
BMW 123d
Mål og vekt:
- Lengde: 4360 mm
- Bredde: 1748 mm
- Høyde: 1423 mm
Vekt: 1495 kg
Motor:
Slagvolum: 1995 ccm
Antall sylindre: 4
Ytelse: 204 hk
Dreiemoment: 400 Nm v. 2000 o/min
Forbruk og utslipp:
Blandet: 0,52 l/mil
Landevei: 0,44 l/mil
By: 0,65 l/mil
CO2 utslipp: 138 g/km v. blandet kjøring
Ytelser:
Toppfart: 238 km/t
Akselerasjon 0-100 km/t: 7,0 sek Det er ikke den store vektforskjellen mellom disse 2 bilene, men likevel skiller det meget mye i avgifter på disse 2 bilene.
Toyota Auris D-4D | BMW 123d | |
Avgift for egenvekt | 49 670,50 (1250kg) | 76 580,95kr (1495kg) |
Avgift for motoreffekt | 466,00 (90hk) | 119 505,60kr (204hk) |
Avgift for CO2 | 12 546,00 (132g/km) | 16 992,25kr (138g/km) |
Engangsavgift for tilsvarende nytt kjøretøy | 63 982,00 kr | 214 379,80kr |
En helt abnorm forskjell i effektavgift, selv om utslippet er så og si identisk! Her er kalkulatoren på toll.no for beregning av engangsavgift.
CO2-avgiften er også helt på jordet. Ved å sette avgiften på bilen, så antar man at bilen skal bruke fossilt brensel i hele dens levetid. Om bilen bruker biobrensel, så vil CO2-utslippene være klimanøytrale. Den C/CO2 som ble brukt på å lage planter blir frigitt når biobrenselet forbrennes. Med fossilt brensel tas karbon © fra lagre i bakken (kull, olje).
Fossile brensler burde fases ut til fordel for biodrivstoff, og etterhvert alternative former som hydrogren og strøm.
Proveny
Proveny er inntekt eller avkastning.
Det blir det mye penger av å legge avgift på nødvendigheter som biler og elektrisitet. Det eneste miljøavgifter har for øyet er å skaffe inntekter til staten. Miljøet er ikke enset en eneste tanke.
Hvordan det?
Som vi alle vet er fossilt brensel biomateriale som er gammelt. Det kan være trevirke som har blitt omformet til kull. Før den industrielle revolusjonen var Storbrittannia dekket med trær. Under revolusjonen trengte de selvsagt energi. Etterhvert ble Storbritannia “tømt” for trevirke. Da måtte de ha flere energikilder. I tillegg måtte de ha flere høyverdige energikilder som ga en høy temperatur under forbrenning. Det ble brukt til å smelte metaller.
Når kullreservene begynte å ta slutt, måtte man lengre ut for å finne energikilder. Aserbajdsjan var et av de første landene i verden til å utvinne olje. Mye av oljen der var rett under overflaten på land.
Poenget med fossilt brensel er at du tar hydrokarboner som har vært lagret opptil flere millioner år, og frigjør de på kort tid. Noen kilder påstår at vi bruker ca. 1 million år oppspart karbon på 1 år. Det kommer til å gå fort tomt.
Så hva gjør regjeringen?
Stenger de produksjonen av fossilt brensel? Neida. De øker den og søker etter oljefelter i ekstra sårbare områder som Lofoten og Nordishavet.
Hadde miljøet betydd noe, så hadde all letevirksomhet stoppet på dagen.
Hadde miljøet betydd noe, så hadde vi allerede startet med å forske seriøst på fusjon og kraftverk basert på fusjon.
Hadde miljøet betydd noe, så hadde Verdens Sosialkontor (Norge), investert store penger på å få til kraftverk med fornybare energikilder (sol, vind, jordvarme, bølger).
Miljøet betyr ingenting. Det er bare en “vare” som kan beskattes og trades på samme måte som egg, melk og metaller.