Hallo i Luken

Private lovgivere, utøvere og dommere

Dette er et innlegg jeg skulle ha kommet med for 11 måneder siden, men jeg har ikke kommet så langt enda. Men i lys av siste tids hendelser (Piratebay-saken) så har jeg tenkt å forsette dette innlegget.

I Norge har vi minst 1 firma og minst 1 organisasjon som sier at det er OK å skyve til side rettssikkerheten til fordel for rettighetsinnehavere. Dette er en rettssikkerhet som selv den verste sorten kriminelle får uten å måtte slåss for det.

Firmaet er advokatfirmaet Simonsen DA med Espen Tøndel i spissen og organisasjonen er IFPI med Marthe Thorsby som frontfigur.

Den prosessen som de har startet er i praksis privatisering av 3 embeter som er og burde forbli statens oppgave, nemlig den første, andre og tredje statsmakt – lovgivere, utøvere og dommere. Det er meget tydelig at det er drømmen til Espen Tøndel med tanke på de brevene han stod bak for rundt ett år siden. Disse brevene – hvis signert – gir adovkatfirmaet Simonsen DA blankofullmakt til å kreve erstatning fra eieren av signaturen for sine egne fremtidige handlinger i tillegg til å kunne kreve erstatning for handlinger begått av de i nærmeste omgangskrets til eieren av signaturen.

Hva slag rolle skal ISPen ha?

Det er også tydelig at de blander litt i kortene om internettleverandørene sin rolle på burde være. De mener at alle datapakker (packets) skal bli inspisert for å finne ut hva pakken inneholder og om innholdet er lovlig eller ikke. Bare det innebærer store tekniske utfordringer og store spørsmål om lovlighet og personvern til alle nettbrukere. For å dra en analogi til den virkelige verden og Posten. Er det rett at Posten som transportør, skal inspisere hver eneste pakke og brev som blir sendt med Posten om innholdet er lovlig eller ikke? Hva om pakkene bare er fragmenter? Det blir en helvettes jobb å først sjekke hver enkelt pakke for lovlighet, for deretter å se om helheten utgjør noe ulovlig.

Det samme gjelder datapakker. Hver for seg utgjør en datapakke en heller kjedelig mengde data. Forenklet har den har en til-adresse og en fra-adresse. Innholdet er så definert med en lengde n-bytes hvor så innholdet i pakken kommer. Innholdet kan være alt fra leselig tekst, til binærdata og til slutt kryptert innhold. Det er bare html og enkelte andre formater som havner i kategorien leselig tekst – og selv da må en ha et trent øye for å kunne plukke med seg relevant informasjon. For binærdata må man sette det sammen i en kontekst (en sending med mange kolli). Og det er binærdata mesteparten av trafikken er i. Det gjelder alt fra bilder, vedlegg i epost, MS Word dokumenter, filmer og programmer og så videre. For krypterte data må man sette det i kontekst og deretter må man ha en nøkkel for å dekryptere data. Egentlig havner tekst også i binærdatakategorien, men for enkelthets skyld tok jeg den ut.

Så hva med lovligheten av hele sulamitten?

I dag er det kun toll og politi som har lov til å sjekke innholdet i pakker – og det etter grunn til mistanke. Hva synes du? Blir det rett om postmannen skal sjekke om brevene og pakkene som han leverer til mottakerne?

Et mer viktigere spørsmål er om Posten skal kunne bli holdt strafferettslig ansvarlig fordi noen kan sende noe ulovlig som post.

Og til slutt noen praktiske ting som må løses før en kan avgjøre om en datapakke er ulovlig eller ikke.

  • ISPen må vite identiteten til personen som sender pakken og identiteten til den som mottar pakken
  • IPSen må samle data og sette de i kontekst for analyse.
    • Om de er et arkiv (zip) eller lignende, så må disse pakkes ut først.
  • ISPen må vite private key hvis en forbindelse er kryptert.
  • ISPen må vite den personlige film- og/eller musikksamlingen til den som sender f.eks en film eller musikk.
  • ISPen må vite hvem som er venner til den som sender data.

Alle disse må være oppfylt for at en ISP skal kunne avgjøre om f.eks en datapakke er ulovlig eller ikke. Og hvert eneste punkt i denne listen har ISPen ingen rett til å vite noe om. Faktisk så må Politiet ha skjellig grunn til mistanke for en alvorlig forbrytelse for å kunne sjekke (ransake) den private musikksamlingen og filmsamlingen til en privatperson.

Alternativer til kommersiell musikk og kultur.

Dessverre er det ikke mange gode alternativer til gratis og fri musikk der du kan laste ned ogg/vorbis eller mp3-filer. Men noen alternativer er det.

Relaterte linker.

Datakrimutvalget ville innføre kineniske netttilstander i Norge. Datakrimutvalgets rapport minner mest om tilstander fra ideologier som er forbudte og som vi ikke vil assosiere oss med – nemlig nazisme og facisme.

I Sverige er det vedtatt at private aktører skal få utdelt navn og nummer til personen / bedriften bak en IP-adresse. Godt nok bevis er et skjermbilde – noe som kan fabrikeres ved hjelp av en bevismaskin.

Til slutt er det verdt å nevne at folket liker å styre når de vil se filmer på TV.