Demokrati og ytringsfrihet

Denne kommentaren kommer som et resultat av det gode valget som Sverigedemokraterna hadde i Sverige i helgen.

Jeg har som oftest en pragmatisk holdning til det meste. Det er svært lite som får meg til å gå av skaftet og spille på følelsene. Og når jeg spiller på følelsene så gjør jeg det med fullt overlegg.

Jeg er fremdeles pragmatisk med hvordan SD kapret det svenske folket.

Ytringsfrihet og demokrati

Folk liker å si at de er for ytringsfrihet og at en begrensning i ytringsfrihet gjør at vi kan sammenlignes med stater der det ikke er så mye ytringsfrihet. Ytringsfrihet var stridens kjerne under karikatursaken. Er det noen grense på ytringsfrihet? Og hvor skal grensen gå? Og hvem skal bestemme den grensen? Og hvorfor skal det være en grense på ytringsfrihet?

I Norge og i de fleste landene i Europa er det ytringsfrihet. Men den er ikke absolutt. Nazisme er forbudt. Det vil si at demokrati og ytringsfrihet ikke er absolutt.

Og hvor skal grensen gå og hvem setter den?

Det er helt klart at grensen settes av de som styrer landet. Om landet styres av sosialdemokrater slik som i Norge som er mer innvandringsvennlige enn resten av partiene, så vil de selvsagt gjøre det de kan for å stemple opposisjonen og motstandere som mindreverdige og rasister. Og det er jo ikke særlig demokratisk?

Om 0.01% av befolkningen er nazistiske og er villig til å stemme på et nazistisk parti, går det greit å forby det da?

Hva med 1%? Er det like greit?

Enn hva med 10% eller 50%?

For å gjøre et lite tankeeksperiment. Tenk om vi har en klubb med et klubbhus der husreglene sier at alle medlemmer og besøkende må bruke hatt. Om noen prøver å komme inn i klubbhuset uten en hatt så blir de vennlig avvist. Og de som av naturlige årsaker ikke kan bruke hatt blir også avvist. Litt brutalt, men en hatt-only klubb kan ikke bare begynne å ta inn medlemmer uten hatt. Da har de jo ingenting felles og de uten hatt vil jo snylte på ressursene til de med hatt. De kan jo lage sin egen hatteløse klubb. Det høres jo logisk ut det?

Om vi bytter ut hatt med f.eks amerikanere, afrikanere eller asiatere? Det er jo ikke like greit. Om jeg vil ha en klubb bare for etnisk norske, burde jeg ikke få lov til det? Det er jo demokratisk og helt i tråd med ytringsfrihet?

Det er mange retoriske spørsmål. Målet er å få leseren til å reflektere litt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *